mandag 15. november 2010

Fem anbefalinger - bøker

Forfattere blir alltid spurt om bøker de anbefaler. Denne lista sendte jeg for noen år siden til Dagbladet. Det må ha vært en påske– siden det bare er krimbøker på listen. Slike lister endrer seg med humør og andre ting, men denne holder seg bemerkelsverdig bra. Altså er det ingen  grunn til å holde listen hemmelig. Her er fem favoritter for Kjell Ola Dahl

Sydhavet av Manuel Velasques Montalban. Handler om privatdetektiven Pepe Carvalho som er gourmetkokk, som bedrar sin prostituerte kjæreste og som har bokbrenning som hobby: En fyr blir drept på en byggeplass. Han har vært borte fra jobb og heim i månedsvis. Og så går det slag i slag, opp og ned Barcelonas gater, inn og ut av restauranter gjennom vanvittige måltider, kynisk avleverte replikker og passelige doser illusjonsløshet. Boka er som en sju retters middag med vin til. Du sovner garantert med smil om leppene etterpå.

Unntakstilstand av Jean Francois Vilar, en bok av en franskmann med handlingen fra karnevalet i Venezia. Hovedpersonen er filmregissør og dritlei sine egne filmer, sitt publikum og spesielt anmeldere. Han er forelsket i en kvinnelig dommer som selvsagt er gift med en annen. En veneziansk Contessa forsøker å hjelpe ham gjennom krisen, og de har seg på eksostiske turiststeder mens de diskuterer Ezra Pounds fascistiske tilbøyeligheter. Bokas kriminelle alibi er seriedrap som viser seg å være lenket til en eller annen visjon for Italias Røde Brigader. Men det er mindre viktig  enn den burleske reisen mot oppklaring.

Denne – nummer tre – er skikkelig sær for særlinger. Finnes dessverre ikke på norsk. Den er skrevet av argentinske Jorge Luis Borges og tittelen kan oversettes til noe slikt som Seks mysterier for Don Isidro Parodi. En ekte parodi som tar sjangeren på alvor. Parodi sitter i fengsel for mord og løser mordgåter angjeldende medfanger og borgere av Buenos Aires. Hvem som helst kan   dukke opp i fengselet, søke Don Isidro og fortelle sin historier med fortvilelse. Parodi tenker gjennom saken og gjenforteller historien men nå med elementene ørlite stokket om, eller bare med justert innfallsvinkel – og dermed løses knutene. Imponerende fortellerkunst.  En novelleklassiker.


Scerbanenco
Giorgio Scerbanenco: Venus på Piazza Milano. Scerbanenco  var egentlig fra Kiev, men bodde mesteparten av livet i Italia. Helten heter Duca Lamberti og skal egentlig bare få en ung mann fra Milano ut av fylla. Så viser det seg at gutten er konstant dritings fordi han tror han har drept ei dame åssåvidere åssåvidere. Lamberti er helt konge og forfatteren er sylskarpt ironisk over sjangerens ritualer.

Djevelen kjeder seg av Stein Riverton. En norsk industrimagnat forelsker seg ei hore i København. Så blir han forsøkt shanghaiet på bordellet av skurken Mr. Johnson, men klarer seg. Etterpå reiser han sammen med hora, en detektiv, en svensk adelsmann og diverse andre på ferie til Middelhavskysten. Her fordriver skurker og gentlemen tiden med rulett og poker, maskerer seg og slår hverandre ned etter tur. Når du er ferdig  er du ikke helt sikker på hva poenget var, bortsett fra at boka var morsom – og at Elvestad sikkert fikk penger til en ny runde poker da han leverte manus.

    Ingen kommentarer:

    Legg inn en kommentar